Vifteytelseskurver er blant de mest refererte og minst forståtte dokumentene innen HVAC-teknikk. De vises i hver produktkatalog, men feiltolkning er fortsatt en ledende årsak til feil ved valg av vifter.
Komponentene til viftetrykk
En vifte skaper totalt trykk ved å tilføre energi til luftstrømmen. Dette totale trykket deler seg i to komponenter: statisk trykk og hastighetstrykk.
Statisk trykk er den potensielle energien som skyver luft gjennom kanaler, filtre, spoler og spjeld. Det er kraften som er tilgjengelig for å overvinne systemmotstand. Hastighetstrykket representerer den kinetiske energien til den bevegelige luften. Den kan ikke brukes til å overvinne motstand, men den eksisterer ved vifteutløpet og må tas med i systemberegninger.
Totalt trykk er lik summen av statisk trykk og hastighetstrykk. Ved gjennomgang av viftekurver er det viktig å bekrefte om ytelsesdataene refererer til statisk trykk eller totalt trykk, da verdiene varierer betydelig ved høye hastigheter.
Leser ytelseskurven
Standard viftekurver plotter luftstrøm på den vertikale aksen og trykk på den horisontale aksen. En familie av kurver representerer forskjellige viftehastigheter eller impellerstørrelser. Effektivitetsøyer og kraftledninger ligger over luftstrøm-trykknettet.
Driftspunktet er skjæringspunktet mellom systemmotstandskurven og viftekurven. Etter hvert som systemmotstanden øker - på grunn av skitne filtre, lukkede spjeld eller ekstra kanalsystem - beveger driftspunktet seg opp og til venstre på kurven. Viften gir mindre luftstrøm ved høyere trykk.
Den kritiske detaljen er å lokalisere driftspunktet i forhold til viftens høyeste effektivitetsøy. Drift langt fra toppeffektivitet øker energiforbruket og støyen. I ekstreme tilfeller kan drift for langt til venstre på kurven forårsake ustabil strømning eller overbelastning av motoren, avhengig av impellertypen.
Systemeffekt og installasjonsbetingelser
Katalogviftekurver representerer laboratorietestforhold. Ekte installasjoner introduserer systemeffekter som endrer ytelsen. Innløpsbegrensninger, brå kanaloverganger og utløpsalbuer reduserer alle faktisk utgang sammenlignet med publiserte klassifiseringer.
AMCA Standard 210 definerer testbetingelsene som brukes for publiserte kurver. AMCA Standard 201 gir retningslinjer for estimering av systemeffekttap. Å ignorere disse faktorene er en vanlig årsak til at installerte vifter ikke oppfyller designforventningene.
Bruk av kurver på utvalg
Effektivt viftevalg starter med en nøyaktig systemmotstandsberegning som tar hensyn til alle komponenter: kanalnett, armaturer, filtre, spoler og terminalenheter. Beregningen skal gjenspeile verste forhold, inkludert belastede filtre og delvis lukkede spjeld.
MIDI Industrial gir data for fanytelse basert på AMCA-testede rangeringer. Vår utvelgelsesprosess inkorporerer systemeffekthensyn for å sikre at publisert ytelse omsetter seg til feltresultater. En vifte som oppfyller spesifikasjoner på papir skal også yte i selve installasjonen.